Tanngnissingsskader (attrisjonsskader)

Årsaker og utvikling av attrisjonsskader – Slik oppstår slitasjen

Årsak til attrisjonsskader er fortsatt noe som ikke er fullstendig kartlagt. Man skiller hovedsakelig mellom to tilstander der skaden kan skje.

• Bevisst tilstand
• Ubevisst tilstand

I bevisst tilstanden kan det være flere årsaker til at skaden oppstår. Det kan skyldes yrkesforhold, arbeidsstilling og bittforhold. Et eksempel på dette kan komme er en baker, som står med haken mot brystet når han jobber med med finbakst på bordoverflaten. I denne posisjonen er det stor sannsynlighet at fortennene hans hviler i en posisjon der de treffer hverandre. Bare dette vil bidra til slitasje. Hvis han i tillegg er noe anspent mens han jobber, vil det være større sannsynlig at han skjærer eller gnisser fortennene. Legg til i tillegg, en sky av mel i luften, der melpartikler havner i munnen hans fra pust. Noen av disse melpartikler blir liggende mellom fortennene hans, og mens han jobber med fortennene øker disse partiklene slitasjemengden. Som er sandkorn. 

Tilsvarende er ikke uvanlig hos tannlegen selv. Tannlegen sitter og ser ned i munnen til sin pasient. Hodet svak bøyd med haken inn mot brystet, fortennene hviler mot hverandre. Legg nå en forsinkelse i bildet, eller en vanskelig problemstilling, der tannlegen jobber ekstra godt med tennene i denne posisjonen. Over tid vil det ha dannet seg slitasjeskader. 

Slike skader kan også komme av en anspent kroppsholdning, som igjen kan skyldes mange årsaker. Ved å stadig være i uro, klarer ikke kroppen å finne en hvileposisjon der skuldrer, nakke eller tennene for slappet av. Mange vil i sånne omstendigheter, ha tennene sammen hele tiden, for de finner ikke en posisjon utenom som virker riktig. Med litt anspenthet og stress i bildet, er det fort gjort at man biter tennene sammen noe mer enn vanlig.

I ubevisst tilstand er det fortsatt mye forskning som gjenstår. Det er mistenkt at stress i hverdagen vil, naturlig nok, kunne føre til stress på natten og at enkelte vil skjære tenner av den grunn.  Det er også blitt oppdaget en sammenheng mellom åndenød under søvn og tannskjæring/tanngnissing. Man har sett at åndenød igangsetter en rekke med hendelser, og der avsluttende hendelser er at vedkommende skjærer tenner. Fedme har vært et nøkkelfunn ved slike situasjoner.

Risikofaktorer for tanngnissing – Hvem er mest utsatt

Blant risikofaktorer til tanngnissing kan det nevnes fedme. Hos personer med fedme er det vist å være en større forekomst av snorking. Snorking har vist sammenheng med redusert luftinntak. Så snart kjeveposisjon endres til bedre inntak av luft, opphører snorking. På tilsvarende vis er det vist at personer med fedme kan lettere havne i en søvnlomme der de ikke puster. Det er denne hendelsesforløpet som avsluttes med at vedkommende skjærer tenner på enden.

Symptomer på tanngnissing – Slik oppdager du skadene tidlig

I et tidlig stadia, vil attrisjonsskader gi få eller ingen symptomer. Blant de symptomene som folk flest bemerker er en oppsmuldring av tannkanten ved fortennene. Opplever du at tannen kan flise av i små biter, kan dette være første tegn på slitasjeskader. En ujevn og kantete tannkant kan være et tegn på at du skjærer tennene.

I moderat mengde begynner tennenes kantform å endre seg. Nå vil det kunne se ut som flere av tennene har blitt skåret i en linje med en kniv. Normalt vil tennene og tyggekanter ha forskjellig høyder og nivåer. Denne variasjonen forsvinner gradvis med tannskjæring/tanngnissing. Det er heller ikke uvanlig å se at tennene passer som hånd i hanske når man biter tennene sammen og beveger de i den retning tannskjæring/tanngnissing forekommer. Pasienter informerer sjeldent om ising på dette stadiet.

Ved sterk grad attrisjonsskader, er skaden tilsvarende som over, men med større mengde tap av tannvev, spesielt inn mot dentinet. Det vil også kunne hende at tannerven har begynt å ta skade av slitasjemengde nå. Ofte vil dette være synlig ved at tannerven begynner å trekke seg unna, og etterlater seg en dentinerstatning. Denne erstatningen har en annen farge enn ordinært dentin, og tar lettere til seg misfarging. Dersom man opplever ising ved kaldt og varmt, og/eller tannverk, vil tannerven ha blitt skadet.